Oppsummering av sesongen 2014

Thomas S. Nondal har fulgt a-laget tett denne sesongen. I denne artikkelen tar han oss med gjennom den strålende 2014 sesongen. Enjoy!

5.1.2015

Treningsleir i Barcelona, samhold og målsettingen før årets sesong:

2013-sesongen endte som kjent med at OFK endte på 2. plass bak suverene Frøya som sikret seg direkte opprykk til 4. div. OFK slo etterfølgende Hovding, som kapret 2. plassen i den andre 4. divisjonsavdelingen, over to kvalifiseringskamper, hvorpå opprykket til 3. divisjon foran 3-400 publikummere på Stadion var et faktum den 2. november 2013. Det skulle vise seg at både opprykk og en godt oppfylt Stadion skulle vedvare i 2014.

Odda fikk sammen med resten av landet en mild vinter med kun et par mindre snøfall, noe som videre la til rette for gode og jevne treningsforhold for guttene fra slutten av fjoråret og frem til sesongstart i år. Sett i forhold til tidligere år, hvor det må kunne sies at treningsoppmøte om vinteren har vært noe varierende, var årets vinter og oppkjøringsperiode preget av et fantastisk oppmøte og en skikkelig treningsiver fra A-stallen. Laget hadde unektelig tatt opprykket til 3. divisjon seriøst!

På nyåret reiste OFK på en ukes treningsleir til Barcelona. En tur de sammen med klubben og en fantastisk dugnadsinnsats endelig hadde fått til. Oppholdet var en suksess både på brunfarge- og fotballfronten. I tillegg fremstod det som klart at miljøet var strålende og den allerede sammensveisede spillergruppa nå stod enda sterkere sammen inn mot oppkjøringsperioden før sesongstart.

Treningskampene i oppkjøringen ble kjørt mot god relativt god motstand, på et antatt høyere nivå, og selv om resultatene uteble så var det positivt spillemessig. Før sesongen for alvor ble sparket i gang var den uttalte målsettingen utad å holde seg i 3. divisjon. For de som fulgte laget tett så var det nok likevel et håp og spenning om at laget skulle slippe den verste nedrykksstriden. Men, felles for alle er at ingen engang hadde drømt om hvordan sesongen 2014 faktisk skulle ende.

 

Vårsesongen:

I første seriekamp den 21. april var Frøya motstander på bortebane. OFK blåste regelrett Frøya av banen med hele 0-7, og var vel nærmest like overrasket selv som resten av lagene i avdelingen over resultatet. I alle fall, en god start! OFK fulgte videre opp med 1-1 på hjemmebane mot Bjarg - et lag som før sesongen var holdt som en av de klare opprykksfavorittene.

OFK skulle videre ta med seg to råsterke borteseiere mot Smørås og Vard 2, før laget gikk på et surt hjemmetap mot Vadmyra, noe som til slutt skulle vise seg å bli første og siste hjemmetapet i 2014. Den neste bortekampen, mot et sterkt Sotra-lag, skulle ende med 1-0 tap - likevel var det en kamp OFK ikke ble utspilt i, og som fort kunne endt med poeng. De neste 3 kampene mot Øystese (h), Os (b), og Varegg (h), endte med seier, tap og seier. Deretter ventet den antatt vanskeligste kampen i hele sesongen - borte mot Lysekloster. OFK slo Lyskloster i 1-2 i det som vil bli husket som en sliteseier av de sjeldne, og som for alvor viste at laget ikke ville bli noen kasteball i divisjonen.

Etter å ha spilt 0-0 i hjemmekampen mot Lyngbø helgen etter, ble det borteseier 0-2 mot Haugesund 2 og hjemmeseier 4-1 mot Fyllingsdalen 2 før laget tok sommerpause på 2. plass, à poeng med Sotra på 1. plass, bare med færre scorede mål. Det var en samstemt vurdering på at første halvdel av sesongen hadde vært over all forventning, og selv om flere tenkte kanskje tenkte det så var det ytterst få som våget ytre det: «Kan de klare opprykk, igjen?». De fleste, på papiret, vanskeligste bortekampene var unnagjort, og med en solid høstsesong på Stadion kunne det jo i det minste bli spennende. Nedrykk pratet ingen om.

Høstsesongen:

 

Høstsesongen startet, i likhet med vårsesongen, med brakseier 5-1 over Frøya. Samtidig åpnet Sotra med 1-1 mot Lyngbø, og OFK var plutselig på topp i avdelingen! Når guttene etterfølgende slo Bjarg 1-4 i en utrolig sterk bortekamp, mot et hittil ubeseiret hjemmelag, var OFK for alvor blitt et lag å regne med i toppen. Det ble også seier i de 2 påfølgende hjemmekampene mot Smørås og Vard 2, før OFK fikk revansjert hjemmetapet mot Vadmyra med en sterk 2-4 borteseier i Bergen vest.

Før hjemmemøte mot Sotra helgen etter, var OFK følgelig i den posisjon at de ikke måtte vinne, i og med at de ledet med 2 poeng på Sotra var dette kampen en bare ikke måtte tape. Etter en sen Sotra-scoring så det ut til å ende med tap, men da Ørjan Børve intet mindre enn 6 (!) minutter på overtid satt inn utlikningen var en av de mest høydramatiske kampene på Stadion et faktum. OFK hadde gått fra å ha mistet initiativet i opprykkskampen til å igjen være i førersetet. OFK gjorde også jobben i den påfølgende bortekampen mot Øystese (1-3 seier), samtidig greide Sotra bare 0-0 mot Vard 2 på hjemmebane, og OFK hadde plutselig fått en luke på 4 poeng ned til Sotra på 2. plass.

OFK vant neste hjemmekamp 4-2 mot Os, og serverte de lojale 250-300 fremmøtte på Stadion festfotball og årsbeste i 1. omgang. Laget hadde nå gjenreist Stadion som den festningen vi må årevis tilbake i tid, helt til forrige opprykk til 3. divisjon, for å finne lignende hjemmestatistikk. I påfølgende bortekamp ventet et Varegg i kanonform, og som kjempet en desperat kamp for å unngå nedrykk. Varegg slo fortjent OFK 2-1 og med Sotraseier samme dag var luken på 4 poeng ned til 2. plass plutselig redusert til 1 poeng. Det skulle bli kamp til døra om opprykk!

Da OFK entret Stadion helgen etter mot et Lysekloster som måtte vinne for å holde liv i sin opprykksdrøm, hadde allerede Sotra vunnet sin hjemmekamp mot Øystese og toppet dermed tabellen. Presset var nå på OFK-spillerne. I det som var årsbeste på Stadion ble Lysekloster sendt hjem med 3-0 i bagasjen, tabelltoppen var gjenerobret, og det var tidvis spilt en fotball det luktet svidd av fra hjemmelaget. 3 kamper gjenstod og OFK toppet tabellen.

I neste kamp ventet et Lyngbø som også kjempet for å unngå nedrykk, en kamp som endte 1-1 i Laksevåg. Samtidig hadde Sotra vunnet hele 5-0 borte mot Os, og toppet dermed tabellen med 1 poeng foran OFK. Fordel Sotra med 2 kamper igjen å spille.

Det hadde uansett vært en helt eventyrlig sesong sett med alles øyne, en sesong som ut av det blå hadde utviklet seg til en opprykkskamp og ikke nedrykkskamp - stikk i strid med at nær sagt samtlige med en formening om breddefotballen før sesongen ikke hadde levnet OFK en sjanse i 3. divisjon. For OFK var det nok likevel en noe bitter følelse over at det som kunne bli en historisk «askeladdsesong» nå kanskje skulle stoppe på målstreken.

Kampen som endret alt:

I siste hjemmekamp ventet unggutta på Haugesund 2. Før det var spilt et kvarter hadde Haugesund tatt ledelsen 0-2 og vi var ikke med i det hele tatt, men guttene kjempet seg tilbake og lagene gikk til pause med 2-2. Rett før pause hadde speaker kunnet formidle publikum om at Sotra hadde tatt ledelsen 1-0 over Varegg - opprykk virket fjernt i øyeblikket.

Da 2. omgang ble blåst i gang tok det 20 sek før Meling satt inn 3-2, og 20 sek senere hadde Monsen lagt på til 4-2. Stadion-uret hadde altså enda ikke rukket å bikke 46 min og kampen var i praksis avgjort. Vel halvveis i 2. omgang tikket det inn melding om at Varegg hadde utlignet mot Sotra, og i det speaker annonserer nyheten for publikum slippes et jubelbrøl løs over Stadion som nok fremdeles ljomer i ørene på enkelte. Monsen legger etterfølgende på til 5-2 og seieren er i boks - ingen flere meldinger kommer fra oppgjøret i Bergen vest før kampen i Odda er avblåst. Det går over 10 minutt der en febrilsk søker å få bekreftet at 1-1 også ble sluttresultatet, og når bekreftelsen er et faktum er OFK igjen på 1. plass, 1 poeng foran Sotra og 1 kamp igjen å spille. Alt er i våre egne hender!

Opprykkskampen, supporterbuss, og 350 OFK-supportere på bortekamp - en historisk dag:

I uken frem mot den siste og avgjørende kampen mot Fyllingsdalen 2 på Varden amfi settes det i gang et imponerende apparat, samtidig som jungeltelegrafen går ut til alle utflyttede Oddinger i og rundt Bergensområdet. OFK setter sammen med et spleiselag fra det lokale næringslivet inn en supporterbuss. Det tikker inn meldinger fra Oslo, Trondheim og Stavanger om muligheter for livestreaming av kampen, og engasjementet er til å ta og føle på fra alle kanter. Likevel fremstår laget, herunder både trenere, spillere og apparatet, som rolig og avbalansert midt i det hele - slik de også har opptrådt gjennom hele sesongen. Ingen innenfor garderobens 4 vegger snakker om opprykk, og fokus er der det skal være - én kamp av gangen, og den skal vinnes.

7 ulidelig lange dager og netter senere er kampdagen kommet. OFK stiller fulltallig mannskap, med unntak av Ørjan Børve på pilotoppdrag, mot et Fyllingsdalen 2 som har kjempet mot nedrykksspøkelse den siste tiden. Etter hvert som klokken nærmer seg avspark fylles Varden amfi seg jevnt og trutt opp, men nærmest utelukkende av Oddinger og OFK-supportere. Trampeklappen og jubelbrølet som møter spillerne idet de entrer banen er nærmest uvirkelig. Til tross for dette ser spillerne på sin side fokusert og klar ut for oppgaven som venter.

Kampen blåses i gang og allerede etter 12 minutter setter Monsen inn 0-1 og Varden amfi regelrett eksploderer! 5 minutter senere, og før jubelen fra det første målet knapt har roet seg, setter Pawel inn 0-2 og vi har fått den perfekte start. Det er ikke et eneste øyeblikk hvor det er stille fra de fremmøtte OFK-supporterne, og når speaker kan annonsere om 370 betalende, hvorav minst 350 tilhører OFK står jubelen igjen i taket. For et engasjement samtlige fremmøtte er vitne til denne dagen. Når Meling etterfølgende setter inn 0-3 før pause er vi halvveis og med et fantastisk utgangspunkt for de siste 45 minuttene av årets sesong. 2. omgang forløper uten de helt store sjansene, det løpes mye og mest av alt fra OFK-spillerne, det er tydelig at dette vil de dra i land. 3-0 ledelsen er i praksis aldri truet gjennom kampen, og de store jubelbrølene i 2. omgang kommer når speaker annonserer at Lysekloster har snudd det etter hvert ubetydelige oppgjøret mot Sotra.

Sluttminuttene går nok for de fleste ulidelig tregt, og de aller færreste har nok innsett hva de faktisk har vært med på denne regnfulle dagen i Bergen. Sluttsignalet går og opprykket er en realitet - OFK er i 2. divisjon! 2 sesonger, 2 opprykk, helt ubeskrivelig. T-skjorter påtrykket «Seriemester 2014» deles ut til spillere, trenere, og apparatet - champagnen sprettes og pokalen som materialiserer opprykket heves over hodet på kaptein Svein Haugen til en uforglemmelig hyllest og jubel fra de fremmøtte OFK-supporterne. Scenene som også utspiller seg i garderoben etterpå vitner om hvor mye dette betyr for alle de involverte i og rundt laget. En prestasjon å være stolt av, fra alle involverte parter i og rundt OFK.

Mye mer kan sies, men først og fremst vil det rettes en hjertelig takk til alle involverte og det hver og en har bidratt med i og rundt OFK for at opprykket til 2. divisjon ble realisert.

 

Thomas N. Skeie Nondal, en stolt OFK-supporter

T Nondal

Thomas S. Nondal (Arkivfoto)





Relaterte linker